Få gratis juridisk hjelp og tilbud til arverett fra ulike advokater

  • 100% gratis
  • Uforpliktende tilbud
  • Sammenlign advokater

Når arv skal fordeles kan det oppstå mange rettslige spørsmål. Bli kjent med utvalgte temaer: arvelovens tre arveklasser, livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv, skifte av dødsbo, opprettelse av testament og samboers arverett.

  • Fyll ut skjemaet
  • Vi videresender det til advokater
  • Motta tilbud
Få gratis juridisk hjelp og tilbud til arverett fra ulike advokater

Det tar bare et minutt å fullføre

Be om juridisk hjelp! Få et gratis, uforpliktende tilbud fra en eller flere advokater.

Denne informasjonen gis kun til advokatene på Advokatguiden. Vi deler ikke din informasjon til eksterne tjenester.

Hva kan en advokat innen arverett gjøre for deg?

Arverett er et rettsområde som regulerer fordeling av arv. Regler om arverett finnes i arveloven. En arverettsadvokat kan blant annet hjelpe deg med spørsmål og tvister knyttet til: 

  • Arvelovens tre arveklasser.
  • Livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv.
  • Skifte av dødsbo.
  • Opprettelse av testament.
  • Samboers arverett.

Advokatguiden.no hjelper deg med å finne en advokat

En annen måte å finne en advokat på

Ved å sortere juridiske fagfelt, område og navn så er det flere måter å finne akkurat den advokaten du har behov for på Advokatguiden.

Sammenlign advokater

Vi lar brukere skrive anmeldelser om advokater. Hver anmeldelse bekreftes av vårt team for å sikre kvalitet og tillit på plattformen.

Opprett kontakt med en advokat

Du kan enkelt komme i kontakt ved å sende en melding eller fylle ut vårt skjema om juridisk behov, og få den hjelpen du trenger.

Trenger du en advokat?

Har det oppstått en konflikt om arverett, og du er usikker på om du trenger en advokat? På Advokatguiden.no kommer du i kontakt med advokater som tilbyr gratis samtale om saken, uansett om du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp eller mangler rettshjelpsforsikring.

De fleste har behov for en advokat i løpet av livet, uansett om det dreier seg om barnevern, forhold knyttet til skilsmisse eller fordeling av arv. Med en advokat kan du være sikker på at eventuelle tvister løses på riktig måte, og at du får oppfylt dine rettigheter.

Finn en arverett advokat
Trenger du en advokat?

En arverettsadvokat hjelper deg blant annet med

  • Arvelovens tre arveklasser.
  • Livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv.
  • Skifte av dødsbo.
  • Opprettelse av testament.
  • Samboers arverett.

 

Bli kjent med utvalgte temaer innen arverett

Juridiske fagfelt kan være kompliserte å forstå seg på, og i mange tilfeller er dette årsaken til at konflikter og tvister oppstår. Det er ikke alltid lett å vite hva man har krav på, eller om man i det hele tatt trenger en advokat.

Advokatguiden.no er her for å hjelpe deg. Les om utvalgte temaer innen arverett her:

 

Hvordan arv fordeles

Når avdødes gjeld og utgifter er betalt skal nettoformuen fordeles til arvingene. Arveloven gir regler om hvem som har arverett og hvordan arven skal fordeles mellom arvingene. Hvis arvelater ønsker at arven skal fordeles på en annen måte enn det som følger av arveloven må han/hun opprette et testament. Det er imidlertid viktig å huske på at det er visse regler i arveloven som ikke kan fravikes ved testament, som ektefellens minstearv og livsarvingenes pliktdelsarv.

Hvis den avdøde ikke har opprettet et testament og ikke har arvinger etter loven, vil arven gis til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. I helt særlige tilfeller kan departementet bestemme at formuen helt eller delvis skal fordeles til slektninger eller andre som står avdøde nær.

 

Arvelovens tre arveklasser

Arveloven skiller mellom tre arvegangsklasser etter arvingenes nærhet i slektsforholdet til arvelater. 

Første arvegangsklasse er arvelaters livsarvinger. Livsarvingene er arvelater sine  etterkommere i rett nedstigende linje som barn, barnebarn, oldebarn osv. Hvis et barn er død vil arven gå til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren. Hvis et barn er død og ikke etterlater seg livsarvinger, vil arven gå til de øvrige barna eller deres livsarvinger med lik andel på hver gren. Hvis avdøde ikke har etterkommere i rett nedstigende linje vil arven gå til andre arvegangsklasse

Andre arvegangsklasse er arvelaters slekt i oppstigende linje som avdødes far, mor og deres livsarvinger (avdøde sine søsken). Hvis den ene forelder er død, vil arven gå til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren. Hvis arvelater ikke har slektninger i andre arvegangsklasse vil arven gå til tredje arvegangsklasse.

Tredje arvegangsklasse er arvelaters besteforeldre og deres livsarvinger som avdødes tanter, onkler, fettere og kusiner. Hvis en den ene besteforelder er død, og ingen barn eller barnebarn er i live, vil arven gå til den andre av besteforeldrene på samme side, eller til dens barn eller barnebarn. Hvis det ikke er arvinger på denne siden, vil hele arven gå til arvingene på den andre siden.

Fjernere livsarvinger etter besteforeldrene enn deres barnebarn har ikke arverett. Fetter og kusiners barn og besteforeldrenes foreldre arver ikke. 

 

Livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv

Arvelaters livsarvinger har krav på ⅔ av formuen, dette kalles livsarvingenes pliktdelsarv. Arven er begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (1 595 985 kr)

Hvis arvelater etterlater seg livsarvinger har ektefellen rett til ¼ av den avdøde sin formue. Ektefellen har rett på en minstearv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp (425 596 kr).

Hvis avdøde ikke etterlater seg livsarvinger har avdødes ektefelle rett på halvparten av arven. Ektefellen har da rett til en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (638 394 kr). 

Hvis ektefellene begjærte separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelaterens død vil ikke ektefellen ha rett på arv. 

 

Skifte av dødsbo

 
Privat eller offentlig skifte

Et dødsbo kan skiftes (deles) privat eller offentlig. 

Det vanligste er privat skifte. Ved privat skifte blir dødsboet delt uten hjelp fra retten. En advokat kan gi bistand hvis arvingene ønsker det. Privat skifte kan starte etter det er gitt en såkalt skifteattest. En skifteattest gir oversikt over hvem som er arvinger i boet og hvem som har overtatt ansvaret for å gjøre opp avdødes gjeld. Hvis dødsboet er av liten verdi kan retten gi en fullmakt til å disponere over boet uten skifteattest.

Dersom arvingene eller retten har besluttet det, kan et skifte gjennomføres offentlig. Ved offentlig skifte blir dødsboet delt med bistand fra retten. Tingretten oppnevner ofte en advokat som bostyrer. Offentlig skifte kan være kostbart. Ved bobehandling av et dødsbo må det vanligvis betales et gebyr på 18 ganger rettsgebyret (21 582 kr). Dersom tingretten oppretter en bobestyrer, betales halvparten av fullt gebyr. I tillegg kommer startutgifter til bobestyrer. Til sammen må det normalt betales ca 30 000-50 000 kr til retten før offentlig skifte åpnes, som en sikkerhet for utgiftene. 

 
Ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo

Gjenlevende ektefelle kan velge å utsette fordeling av dødsboets midler, det kalles for uskiftet bo. 

Ved uskifte får den lengstlevende ektefelle ansvar for arvelaters forpliktelser. Ektefellen kan selv velge å bruke formuen uten samtykke fra livsarvingene, selge eiendelene eller/og gi bort gaver. Det er viktig å huske at ektefellens ansvar kan være begrenset ved lov, testament eller avtale

Den lengstlevende ektefelle kan når som helst velge å skifte uskifteformuen helt eller delvis med arvingene. Hvis uskifteboet blir delt mens gjenlevende ektefelle fortsatt lever, kan gjenlevende kreve sin del av arven etter førstavdøde. Hvis uskifteboet blir delt etter lengstlevende sin død, skal arven fordeles med en ½ til hver av de to slektene. Uskifteformuen skal som hovedregel deles likt mellom førstavdøde og den lengstlevende sine arvinger.

 

Rettigheter knyttet til arverett

Er du usikker på dine rettigheter ved fordeling av arv, kan en advokat hjelpe deg med å få oppklaring i dette.

En arverettsadvokat hjelper deg blant annet med:

  • Arvelovens tre arveklasser.
  • Livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv.
  • Skifte av dødsbo.
  • Opprettelse av testament.
  • Samboers arverett.

Arv: Testament

Testasjonsfrihet er et sentralt prinsipp i arveretten. Enhver person over 18 år kan som hovedregel opprette et testament for å bestemme hvordan arven skal fordeles. 

Det er viktig å huske at et testamentet ikke kan gripe inn i ektefellens minstearv og livsarvingenes pliktdelsarv, beløpet som er igjen etter arven er fordelt til livsarvingene og/eller ektefellen kan fritt testamenteres. 

 

Krav for opprettelse av et gyldig testament

For at et testament skal være gyldig opprettet må bestemte krav etter arveloven §§41-45 være oppfylt: 

Finne en arveadvokat
Arv: Testament

Tilbakekall og endring av et testament

Testator kan lovlig tilbakekalle eller endre et testament etter de samme formkrav som gjelder ved opprettelse av et testament. Hele testamentet kan dessuten tilbakekalles ved at det ødelegges eller overstrykes slik at det vil virke sannsynlig at det ikke lenger er ment å gjelde

 

Tolkning av et testament

Arveloven gir regler for hvordan et testament skal tolkes. Som hovedregel skal et testament tolkes i samsvar med det testator mente. Hvis det er grunn til å tro at testator ikke mente noe annet skal disse reglene gjelde for tolkning av et testament: 

  • Dersom arven ikke strekker til skal den som skal arve en bestemt ting gå foran de som skal arve en bestemt pengesum.
  • Om en testamentsarving dør før testator, eller en arving av andre grunner ikke kan ta i mot arven går arven til testamentsarvingens livsarvinger.
  • Dersom en ektefelle eller samboer er testamentsarving og samlivet tok slutt før testator døde faller testasjonen vekk.
  • Den som arver en bestemt ting kan ikke kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen eller penger dersom tingen ikke finnes i boet.
  • Hvis det finnes mer enn ett testament etter testator gjelder som hovedregel alle, hvis ikke et yngre testament tilbakekaller eller står i strid med noe som er bestemt før. Dersom dødsboet ikke strekker til vil et nyere testament gå foran et eldre testament.

Case Study: Arverett samboer

Det kan oppstå juridiske problemstillinger som berører arveretten til den avdøde sin samboer.

Har en samboer arverett?

Det følger av arveloven §12 at den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet og som har, har hatt eller venter barn med arvelater, har rett til å arve.

 

Kan arvelaters samboers arverett begrenses ved et testament?

Det følger av arveloven §12 siste ledd at en samboers rett til arv kan begrenses ved testament hvis han eller hun har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Dette gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle samboeren.

 

Hva kan bestemmes i et testament?

Hvis samboerskapet har vart i fem år kan arvelateren bestemme at samboeren har rett til å arve fire ganger folketrygdens grunnbeløp (425 596 kr) uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv

 

Har en samboer rett til å sitte i uskiftet bo?

Det følger av arveloven §32 at en samboer har rett til å sitte i uskifte dersom vedkommende har, har hatt eller venter barn med arvelateren. 

Samboeren sin rett til å sitte i uskifte gjelder kun for felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Hvis det er fastsatt i et testament eller arvingene samtykker kan også andre eiendeler inngå i uskifte.