Få gratis juridisk hjelp og tilbud til eiendomsrett fra ulike advokater

  • 100% gratis
  • Uforpliktende tilbud
  • Sammenlign advokater

Eiendomsrett er et komplekst rettsområde. På Advokatguiden.no er det enkelt å finne en advokat som kan hjelpe deg med ditt spørsmål, få hjelp når og hvor du trenger det.

  • Fyll ut skjemaet
  • Vi videresender det til advokater
  • Motta tilbud
Få gratis juridisk hjelp og tilbud til eiendomsrett fra ulike advokater

Det tar bare et minutt å fullføre

Be om juridisk hjelp! Få et gratis, uforpliktende tilbud fra en eller flere advokater.

Denne informasjonen gis kun til advokatene på Advokatguiden. Vi deler ikke din informasjon til eksterne tjenester.

Hva kan en advokat innen eiendomsrett gjøre for deg?

Eiendomsrett er retten til å råde over en ting innenfor lovlige rammer, så lenge det ikke strider mot andres rettigheter.  En eiendomsrettsadvokat kan blant annet hjelpe deg med spørsmål og tvister knyttet til:

  • Ekspropriasjon.
  • Allemannsretten.
  • Nabotvist.
  • Tinglysing av eiendom.
  • Hevd.
  • Servitutt.
  • Pantsettelse.
  • Odelsrett.
  • Menneskerettigheter.

Advokatguiden.no hjelper deg med å finne en advokat

En annen måte å finne en advokat på

Ved å sortere juridiske fagfelt, område og navn så er det flere måter å finne akkurat den advokaten du har behov for på Advokatguiden.

Sammenlign advokater

Vi lar brukere skrive anmeldelser om advokater. Hver anmeldelse bekreftes av vårt team for å sikre kvalitet og tillit på plattformen.

Opprett kontakt med en advokat

Du kan enkelt komme i kontakt ved å sende en melding eller fylle ut vårt skjema om juridisk behov, og få den hjelpen du trenger.

Trenger du en advokat?

Har det oppstått en konflikt, og du er usikker på om du trenger en advokat? På Advokatguiden.no kommer du i kontakt med advokater som tilbyr gratis samtale om saken, uansett om du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp eller mangler rettshjelpsforsikring. 

De fleste har behov for en advokat i løpet av livet, uansett om det dreier seg om fordeling av arv, samlivsbrudd eller forhold knyttet til eiendomsrett. Med en advokat kan du være sikker på at eventuelle tvister løses på riktig måte, og at du får oppfylt dine rettigheter.

Finne en eiendomsadvokat
Trenger du en advokat?

En eiendomsrettsadvokat hjelper deg blant annet med

  • Ekspropriasjon.
  • Allemannsretten.
  • Nabotvist.
  • Tinglysing av eiendom.
  • Hevd.
  • Servitutt.
  • Pantsettelse.
  • Odelsrett.
  • Menneskerettigheter.

 

Bli kjent med utvalgte temaer innen Eiendomsrett

Juridiske fagfelt kan være kompliserte å forstå seg på, og i mange tilfeller er dette årsaken til at konflikter og tvister oppstår. Det er ikke alltid lett å vite hva man har krav på, eller om man i det hele tatt trenger en advokat.

Advokatguiden.no er her for å hjelpe deg. Les om utvalgte temaer innen eiendomsrett her:

 

Ekspropriasjon

Hovedregelen er at den enkelte har rett til å nyte sin eiendom i fred uten innskrenkninger fra andre. Eiendomsretten er imidlertid ikke absolutt, den kan innskrenkes av andre lovbestemte rettigheter eller gjennom avtale. 

Ekspropriasjon er en form for innskrenkning i eiendomsretten. Ekspropriasjon skal forstås som en tvungen avståelse av eiendom til offentlige eller private formål. Det er som oftest det offentlige som utfører ekspropriasjon. For at ekspropriasjon skal være lovlig må det foreligge en lovhjemmel for inngrepet, det må fremgå av en lov hvilket formål det skal eksproprieres for. En sentral lovhjemmel er plan-og bygningsloven kap.16.

Et grunnleggende prinsipp i norsk rett er at avståelse av grunn skal skje mot full erstatning. Det følger av grunnloven §105 at den som får ekspropriert sin eiendom har rett til full erstatning. 

Oreigningslova regulerer adgangen til ekspropriasjon, hva det kan eksproprieres til fordel for, hvem som kan ekspropriere og fremgangsmåten for ekspropriasjon. Hvordan selve erstatningen skal beregnes og utmåles er regulert i ekspropriasjonserstatningsloven. Erstatningssummen skal fastlegges enten etter eiendommens salgsverdi, bruksverdi eller gjenanskaffelsesverdi- etter hva som vil gi det høyeste erstatningsbeløpet. Erstatningsbeløpet er begrenset til full erstatning. 

 

Allemannsretten

Friluftsloven regulerer allemannsretten. Alle har rett til å ferdes, oppholde seg og høste i utmark så lenge det er hensynsfullt og varsomt. Allemannsretten er ikke absolutt, det må tas hensyn til grunneier, natur og dyreliv. 

Alle har ferdselsrett i strandsonen langs sjøen. Etter etter plan-og bygningsloven er det et forbud mot ethvert tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag- det er et byggeforbud i strandsonen. Byggeforbudet kan fravikes gjennom planer eller dispensasjoner, det er kommunen som avgjør om det skal gis dispensasjon. 

 

Nabotvist

Utgangspunktet i norsk rett er at grunneier har full faktisk og juridisk rådighet over egen eiendom. Dette innebærer at grunneier fritt kan utnytte sin eiendom innenfor de grenser som følger av lov. Naboloven og plan-og bygningsloven er to lover som oppstiller skranker for grunneiers utnyttelsesmulighet. 

Naboloven §2 regulerer den såkalte “tålegrensen”. Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade, ulempe eller er farlig for en naboeiendom. Dersom tålegrensen er overskredet kan det kreves at virksomheten endres eller stanses. Dersom dette fører til et økonomisk tap kan det kreves erstatning for skaden.

I tillegg til naboloven finnes det regler i plan-og bygningsloven som regulerer nabotvister. Loven gjelder for planlegging av arealbruk og byggevirksomhet.

 

Hevd

Hevd er en type stiftelsesgrunnlag for eiendomsrett. I hevdsloven §2 heter det at den som eier en ting som sin egen i 20 år i sammenheng hevder eiendomsrett. Jf. hevdsloven §4 må praksisen være utøvd i god tro. Hevderen må ha vært i god tro gjennom hele hevdstiden. 

Det kan skilles mellom eiendomshevd og brukshevd. Ved eiendomshevd overføres eiendomsretten, vedkommende får både grunnbokshjemmel og full råderett over eiendommen. Ved brukshevd etableres en rett til å bruke tingen, men den opprinnelige eier har fortsatt eiendomsrett. 

Hevdede rettigheter har rettsvern uten tinglysing, det følger av tinglysingsloven §38 at hevderen få grunnbokshjemmelen til eiendommen. I tinglysingsloven §21 annet ledd annet punktum heter det at hevdede rettigheter har rettsvern for senere tinglyste rettigheter.

 

Servitutt

Servitutter reguleres av servituttloven. Det følger av servituttloven §1 at en servitutt skal forstås som en begrenset bruksrett eller rådighetsrett over en annens eiendom. En servitutt kan etableres ved avtale eller hevd. 

En servitutt kan være tidsbegrenset eller tidsubegrenset. Hvis servitutten er inngått ved avtale vil tidsbegrensningen bero på en tolkning av avtalen mellom partene.

Det kan skilles mellom realservitutter og personlige servitutter. En realservitutt er en servitutt som tilhører en eiendom, som eksempel en veirett tilknyttet en eiendom. En personlig servitutt er en servitutt som er knyttet til en person, et firma eller en organisasjon. En persons jaktrett på en annens eiendom er et eksempel på en personlig servitutt. 

Det kan skilles mellom positive og negative servitutter. En negativ servitutt er et forbud mot eller begrensning i å utføre en handling på en eiendom. Et forbud mot å bygge på en eiendom er en negativ servitutt. En positiv servitutt er en positiv rettighet tilknyttet en eiendom. Beiterett på en eiendom er et eksempel på en positiv servitutt.

For å sikre rettsvern må en servitutt tinglyses på eiendommen. En anmerkning om tinglysning blir ført inn i grunnboken. 

 

Pantsettelse

Pantsettelse er i hovedsak regulert i panteloven. Reglene i panteloven er preseptoriske, det vil si at reglene ikke kan fravikes ved en avtale. I tillegg reglene i panteloven finnes det andre særlover, som eksempel sjøloven

Panteloven §1-1 definerer panterett som en særrett til å søke dekning for et krav (pantekrav) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet). En panterett er en rett for panthaver til å søke dekning i panteobjektet, for eksempel en eiendom. Både privatpersoner, foretak og andre juridiske personer kan være en panthaver. 

Det følger av panteloven §2-1 (1) at både eiendomsrett til fast eiendom, tinglyst særlig rett i fast eiendom og ideell andel i slike rettigheter kan pantsettes. I følge panteloven §2-2 omfatter panterett i fast eiendom grunnen, hus og andre byggverk på grunnen som pantsetteren eier og tilbehør og rettigheter som nevnt i avhendingslova §§3-4 til 3-6

For å sikre rettsvern må pantedokumentet tinglyses. 

 

Menneskerettigheter

Eiendomsretten har et menneskerettslig vern. Nasjonalt er menneskerettighetsvernet nedfelt i grunnloven §105. Internasjonalt er følger vernet av Verdenserklæringen om menneskerettigheter art.17 og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) tilleggsprotokoll 1 art.1 (P1-1).

Både Verdenserklæringen om menneskerettigheter og EMK gir den enkelte rett til å nyte sin eiendom i fred. Eiendomsrett er ikke absolutt, dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt kan myndighetene begrense og regulere rettigheten. 

 

Rettigheter knyttet til eiendomsrett

Den som har eiendomsrett har mange rettigheter. Er du usikker på dine rettigheter til eiendomsrett, kan en advokat hjelpe deg med å få oppklaring i dette.

 

 En eiendomsrettsadvokat hjelper deg blant annet med:

  • Ekspropriasjon.
  • Allemannsretten.
  • Nabotvist.
  • Tinglysing av eiendom.
  • Hevd.
  • Servitutt.
  • Pantsettelse.
  • Odelsrett.
  • Menneskerettigheter.

Eiendomsrett: Tinglysning sikrer rettsvern

For å sikre at eiendommens rettigheter og heftelser får rettsvern, må eiendommen tinglyses. 

Tinglysing reguleres av tinglysingsloven. Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter. Alle eiendommer og borettslagsandeler har et eget grunnboksblad i grunnboken. Et grunnboksblad har en liste over hvilke type dokumenter, heftelser og forpliktelser som er tinglyst, samt deres dato og dokumentnummer. Både kjøpekontrakter, skjøter og pantobligasjoner kan tinglyses.

Ved tinglysning vil det vil være lettere å løse en eventuell konflikt om eiendommen ovenfor utenforstående tredjemenn. Det er verdt å merke seg at tinglysing ikke er et krav for en gyldig bindende avtale. 

Eiendomsrett advokat
Eiendomsrett: Tinglysning sikrer rettsvern

Case Study: Eiendomsrett og odel

Det kan oppstå mange juridiske problemstillinger som berører odelsrett.

 

Hva er odelsrett?

Odelsrett gir bestemte arvinger i en bestemt rekkefølge fortrinnsrett til å ta over eiendom.

 

Hvilke eiendommer er under odelsrett?

For at odelsrett skal inntre må bestemte krav til eiendommen og til arvingene være oppfylt. Reglene finnes i odelsloven

For det første er det krav til hvor lenge en eiendom har vært i familiens eie. Det følger av odelsloven §7 første ledd at en eiendom må ha vært i samme familie i 20 år, dette kalles odelshevdstiden. Jorden kalles i denne perioden for odlingsjord jf.odelsloven §1. Når odelhevdstiden er utløpt kalles jorden for odelsjord jf.odelsloven §1

For det andre er det krav til at eiendommen er en landbrukseiendom. I følge odelsloven §2 må eiendommen ha minst 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord, eller 500 dekar produktiv skog. 

 

Hvem har odelsrett?

Barn og barnebarn av siste eier med odel, eller barn av tidligere eier med odel har odelsrett jf. odelsloven §8. Dette kalles odelskretsen. 

Odelskretsen er ordnet i en prioritert rekkefølge, dette kalles for odelsrekkefølgen. Førstefødte med sine barn har best prioritet jf.odelsloven §12.