En strafferettsadvokat hjelper deg blant annet med

Alminnelig strafferett og spesiell strafferett.
Varetekt.
Fritt forsvarervalg og rett til dekning av advokatutgifter.
De fire grunnleggende vilkår for straff.
Forsøk.
Medvirkning.
Unnlatelse.
Saksbehandlingsregler.
Straffereaksjoner, straffeutmåling og gjennomføring av straff.
Utvalgte lovbrudd.
Foreldelse.

Bli kjent med utvalgte temaer innen strafferett

Juridiske fagfelt kan være kompliserte å forstå seg på, og i mange tilfeller er dette årsaken til at konflikter og tvister oppstår. Det er ikke alltid lett å vite hva man har krav på, eller om man i det hele tatt trenger en advokat.

Advokatguiden.no er her for å hjelpe deg. Les om utvalgte temaer innen strafferett her:

Alminnelig og spesiell strafferett

Strafferetten kan deles inn i en alminnelig del og en spesiell del. Den alminnelige delen er de rettsregler som er felles for alle straffbare handlinger, slik som de fire vilkår som må være oppfylt for å kunne straffes, regler om forsøk, medvirkning, foreldelse og straffeutmåling.

Den spesielle delen er de rettsregler for det enkelte lovbrudd, som eksempel reglene for tyveri, legemsfornærmelse, voldtekt og drap.

Varetekt

Regler om varetekt finnes i straffeprosessloven kapittel 14.

Varetekt er et virkemiddel som brukes under etterforskning av en straffesak. Den som er siktet i saken settes i fengsel før straffesaken starter. Det er ulike krav som må være oppfylt for bruk av varetekt etter hvor alvorlig straffbar handling som er begått.

For å kunne bli varetektsfengslet må det være “skjellig grunn” for at den mistenkte har begått den straffbare handling med høyere straff enn 6 måneder. Det betyr at det er mer sannsynlig at siktede har gjort det hen beskyldes for enn det motsatte. I tillegg må én av grunnene være til stede:

Det er grunn til å frykte at siktede vil rømme eller ikke møte til rettssaken.
Det er fare for at siktede vil ødelegge bevis i saken.
Det er fare for at siktede begår en ny straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.
Siktede selv ønsker det.

I tillegg til disse kravene finnes også andre særskilte krav for ileggelse av varetekt.

Senest tre dager etter pågripelsen skal spørsmål om videre varetektsfengsling behandles av domstolen i et fengslingsmøte. I Norsk rett er ingen regler for hvor lenge en person kan sitte i varetekt.

Fritt forsvarervalg og rett til dekning av advokatutgifter

Fritt forsvarervalg er retten til å selv velge sin forsvarer i en straffesak. Dersom den valgte forsvarer fører til forsinkelser i saken, kan retten oppnevne en annen forsvarer. Hvis man ikke selv velger en forsvarer, oppnevnes en av de faste forsvarerne som er tilknyttet domstolen.

Reglene om rett til dekning av advokatbistand i straffesaker finnes i straffeprosessloven kapittel 9.

Utgifter ved oppnevning av forsvarer skal som hovedregel dekkes av staten. Det er verdt å merke seg at det finnes flere unntak fra hovedregelen, en advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du har rett til å få dekket advokatutgifter i din sak.

De fire grunnleggende vilkår for straff

For å kunne straffes må fire grunnleggende vilkår være oppfylt. For det første må handlingen bryte en lovbestemmelse, for det andre må det ikke foreligge noen straffrihetsgrunn, for det tredje må gjerningspersonen være tilregnelig og for det fjerde må gjerningspersonen ha utvist skyld.

1) Handlingen må bryte loven

Ingen kan straffes uten at selve straffebestemmelsen følge av loven. Verken forskrift, rettspraksis eller annen rettsoppfatning kan gi grunnlag for straff.

De straffbare handlingene finnes i straffeloven annen del, straffbare handlinger er eksempel:

I tillegg til reglene i straffelovens annen del, er det også straffebestemmelser i andre lover som eksempel helsepersonelloven, smittevernloven og barnevernloven.

2) Det må ikke foreligge straffrihetsgrunn

I Norsk rett er nødrett, nødverge, selvtekt og samtykke straffefrihetsgrunner. Straff inntrer ikke dersom en straffrihetsgrunn foreligger.

Nødrett

Regler om nødrett finnes i straffeloven §17. Nødrett er en handling som er foretatt for å redde seg selv eller andre fra fare. Eksempel på en nødrettshandling er innbrudd på en hytte for å unngå å fryse i hjel.

Nødverge

Regler om nødverge finnes i straffeloven §18. Nødverge er en handling som er foretatt for å redde seg selv eller andre fra et angrep. Handlingen kan ikke gå lenger enn hva som er nødvendig eller forsvarlig.

Det må vurderes konkret hvor farlig angrepet er, veid opp mot virkemidlene som er brukt for å forsvare seg. Eksempel på en nødvergehandling er slag mot en person etter et overfall på gaten.

Selvtekt

Regler om selvtekt finnes i straffeloven §19. Selvtekt er en handling foretatt for å avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep, uten å være i en nødsituasjon og uten å gå veien om myndighetene. Eksempel på selvtekt er å ta tilbake eiendelene sine fra en tyv før politiet kommer til stedet.

Samtykke

Regler om samtykke finnes i straffeloven §276. En ellers straffbar handling etter straffeloven §§271 om kroppskrenkelse, 272 grov kroppskrenkelse, 273 kroppsskade og 274 grov kroppsskade er lovlig dersom den krenkede samtykker til handlingen. Reglene er særlig aktuelle for idretter som boksing eller ishockey.

Dersom den som har gitt sitt samtykke blir drept eller blir påført betydelig skade på kropp eller helse, er ikke handlingen straffefri. En handling er heller ikke straffefri dersom den er fremkalt ved tvang, svik eller lignende.

3) Gjerningspersonen må være tilregnelig

Den som straffes må være tilregnelig, det innebærer at gjerningspersonen må ha forstått hva hen gjorde. Regler om tilregnelighet finnes i straffeloven §20. Loven lister opp flere tilstander som utelukker straff på grunn av tilregnelighet:

Dersom personen på handlingstidspunktet er under 15 år.
Dersom personen på handlingstidspunktet er psykotisk.
Dersom personen på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet, grensen er satt til en IQ på rundt 55.
Dersom personen på handlingstidspunktet er bevisstløs, så lenge vedkommende ikke selv har ruset seg.

4) Gjerningspersonen må ha utvist skyld

Det siste vilkåret er at gjerningspersonen har utvist skyld. En handling er kun straffbar dersom den er begått med forsett (vilje), med mindre det følger uttrykkelig av en lovbestemmelse at også uaktsomme handlinger straffes. Uaktsomhet foreligger dersom en gjerningspersonen har handlet i strid med hva en alminnelig fornuftig person ville gjort i en tilsvarende situasjon.

Kort sammendrag strafferett: for å kunne straffes må fire grunnleggende vilkår være oppfylt. For det første må handlingen være i strid med en straffebestemmelse, for det andre kan det ikke foreligge en straffefrihetsgrunn, for det tredje må gjerningspersonen være tilregnelig og for det fjerde må gjerningspersonen ha utvist skyld.

Forsøk

Regler om forsøk finnes straffeloven §16. Forsøk på en straffbar handling kan straffes. Forsøk foreligger dersom det er foretatt noe som leder direkte mot utføringen.

Det er en nedre og øvre grense for hva som skal regnes som et forsøk. Den nedre grensen avgrenses mot handlinger som ikke er straffbare, som forberedelse og overveielse av en straffbar handling. Den øvre grensen avgrenses mot en fullbyrdet overtredelse, en handling er fullbyrdet når alle handlinger i straffebudet er utført.

Medvirkning

Regler om medvirkning finnes i straffeloven §15. En person kan som hovedregel straffes for medvirkning. Medvirkning foreligger dersom vedkommende har tatt del i forbrytelsen, uten å ha utført gjerningsbeskrivelsen i straffebudet.

Både aktiv og passiv støtte kan straffes. Det er ikke et krav til at hovedmannen straffes for å kunne bli straffet for medvirkning.

Unnlatelse

Ikke bare aktive handlinger, men også unnlatelse fra å handle kan straffes. Unnlatelse straffes dersom det følger av en straffebestemmelse at det er en plikt til å handle eller at den som unnlater å handle kan straffes, som eksempel straffeloven §287 a: “Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater a) etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse”.

Saksbehandlingsregler

Regler for hvordan strafferetten behandles finnes i straffeprosessloven, som blant annet regler om bruk av bevis, tvangsmidler, pågripelse, fengsling, ransaking, besøksforbud og saksomkostninger.

Rettigheter knyttet til strafferett

Er du usikker på dine rettigheter innenfor strafferett kan en advokat hjelpe deg med å få oppklaring i dette.

En strafferettsadvokat hjelper deg blant annet med:

Alminnelig strafferett og spesiell strafferett.
Varetekt.
Fritt forsvarervalg og rett til dekning av advokatutgifter.
De fire grunnleggende vilkår for straff.
Forsøk.
Medvirkning.
Unnlatelse.
Saksbehandlingsregler.
Straffereaksjoner, straffeutmåling og gjennomføring av straff.
Utvalgte lovbrudd.
Foreldelse.

allemannsretten Advokat i Norge

Filter

Fin Arne Heyerdahl

allemannsretten Advokat i Oslo