Søksmål

Har du blitt saksøkt, skal saksøke noen eller lurer du bare på hva søksmål er? Her kan du lese mer om søksmål, prosessen og hvorvidt du trenger en advokat eller ikke.

Du kjenner sikkert til begrepet saksøke eller søksmål. Du har kanskje hørt det i en sak i media, i en film eller kanskje du kjenner noen som har blitt saksøkt eller har saksøkt noen. 

De fleste vet hva det betyr å saksøke noen, men ikke nødvendigvis alle detaljene rundt. Kort og godt – man bringer en tvist inn til en domstol for å få en objektiv part til å dømme konflikten. 

Les om

Hva er egentlig søksmål?

Det hender det oppstår saker der det ikke er mulig å komme til enighet, eller saker der man føler seg urettferdig behandlet. Det kan være uenighet om tomtegrenser eller for eksempel at man ikke er fornøyd med skadeerstatningen man har fått tilbudt. 

Hvis det i slike tilfeller ikke er mulig å komme til enighet, eller finne en såkalt minnelig løsning, er det å reise søksmål en utvei. Det betyr at en av partene saksøker den andre for å få tvistesaken løst på en rettferdig måte av en domstol. 

Hvorfor saksøker man? 

Eksakt hvorfor man velger å saksøke noen kan være så mangt, men fellesnevneren er at den som saksøker mener at det ikke er funnet en tilfredsstillende løsning på problemet eller uenigheten, altså at man har blitt feilaktig behandlet – det oppstår en tvist. Derfor ønsker man en objektiv part som kan behandle saken og fatte en avgjørelse.

Hva er en tvist?

En sak som bringes inn for retten kaller vi for en tvistesak. Dette er en sivil sak, altså en sak mellom to private parter eller eventuelt en privat part og myndighetene. Slike saker dreier seg om rettslige spørsmål mellom de nevnte parter. 

Private personer er fysiske personer. 
Juridiske personer er alle rettssubjekter som ikke er fysiske personer, som stat, kommune, selskaper foreninger også videre. 

Dersom du er usikker på om søksmål er noe du burde vurdere, kan du kontakte en advokat for å få en vurdering av saken din. 

Eksempler på saker der søksmål kan være aktuelt

Det er som nevnt mange årsaker til at noen velger å gå til søksmål. Det kan være at man har blitt sagt opp på ugyldig grunnlag, at arveoppgjøret ikke er rettferdig fordelt eller det for eksempel foreligger en æreskrenkelse. Nedenfor har vi listet opp noen situasjoner der søksmål kan være en utvei:

  • oppsigelse på ugyldig grunnlag
  • ærekrenkelse
  • avslag på erstatning (for eksempel voldsoffererstatning og skadeerstatning)
  • kontraktsbrudd
  • helseklage
  • arveoppgjør
  • tvist ved boligkjøp
  • skadeverk på eiendom
  • uenighet om eierforhold 

Justice statue holding a balance

Tvisteloven

Det er tvisteloven som regulerer reglene og betingelser rundt søksmål. I §1-1 står det at formålet med loven er å «legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler». 

Hvordan fungerer det i praksis?

Som nevnt kan søksmål reises hvis det ikke er mulig å finne en fredelig løsning. Men hvordan fungerer dette egentlig i praksis? 

Når kan søksmål reises? 

Hvis det er forsøkt å finne en løsning på en fredfull måte, men dere ikke kommer noen vei kan det reises søksmål. Man kan saksøke når som helst. Unntakene er hvis saken allerede har fått et vedtak, da må søksmålet reises innen visse frister, eller dersom saken er foreldet.

Hvem kan reise søksmål?

Både private personer og juridiske personer kan reise søksmål. 

 

Writing contract

Hvordan ta ut søksmål?

Før det kan reises søksmål, må det sendes ut et søksmålsvarsel. Formålet med dette varselet er at mottakeren får mulighet til å ta stilling til kravet før søksmålet er et faktum. Det betyr altså at det finnes mulighet for at tvister løses uten å måtte bringe saken opp til domstolen. 

 

Hvis varselet ikke fører til noe, kan du ta ut søksmål – altså du sender en stevning til domstolene.

Prøv å løse saken i minnelighet

Det skal alltid gjøres forsøk på å løse en sak i minnelighet før den bringes inn for domstolen. Dette kan gjøres ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig mekling eller mekling for forliksrådet. 

Forliksrådet

Dersom saken oppfyller lovens vilkår til forliksbehandling, skal tvistesaken bringes inn til forliksrådet først. Dette er en meklingsinstans, og ikke en domstol. Hensikten med dette er å kunne løse saken på en rask, billig og enkel måte. 

Ta saken opp til domstolen – tingretten, lagmannsretten og Høyesterett

Hvis forliksrådet innstiller behandlingen av en sak, eller det ikke er påkrevd behandling i forliksrådet på en sak, kan saken bringes inn for tingretten. Du kan også bringe inn en dom fra forliksrådet til tingretten hvis du ikke er fornøyd med beslutningen.

 

Hvis saken bringes inn for de alminnelige domstolene vil prosessen foregå slik: 

  1. stevningen inngis til retten
  2. saksforberedelse (tilsvar, prosesskriv)
  3. hovedforhandling – rettssaken
  4. dom

Stevning

For å bringe saken inn til retten må du inngi en stevning som angir hvilke krav saksøkeren stiller til saksøkte, og hvilke omstendigheter dette støttes på. Den bør også nevne bevisene som saksøkeren vil bruke. Stevningen kan inngis gjennom prosesskriv eller muntlig.

Saksforberedelse

Når en sak skal fremmes, starter dommeren en forberedende behandling for at rettssaken kan gjennomføres uten utsettelse. På lik linje med stevningen kan saksforberedelsen være muntlig eller skriftlig, eventuelt en kombinasjon. Det holdes normalt et møte med partene tidlig under saksforberedelsene for å planlegge videre behandling av saken. 

 

Det kan gjennomføres rettsmøter under saksforberedelsen, og dersom den saksøkte skal gi tilsvar muntlig, så skal dette gjøres i et rettsmøte mens saksforberedelsen pågår. Dersom retten har grunnlag for det og partene har gitt samtykke, kan den avsi en dom etter et slikt rettsmøte. Denne avsluttes to uker før rettssaken. 

Hovedforhandlingen

Rettssaken holdes normalt innen seks måneder etter at stevningen ble inngitt til retten. 

  1. Fremlegging av saken
    Den begynner med at dommeren forklarer hva saken går ut på (påstander, grunnlag for påstander og bevis). 
  2. Innledningsforedrag
    Deretter skal saksøkeren legge frem saken muntlig ved å begrunne sine påstander, oppgi bevis og uttale seg om motpartens anførsler. Deretter skal den saksøkte få ordet. Hvis partene har advokater, er det normalt de som holder innledningsforedragene. 
  3. Bevisførsel
    Når dommeren har avhørt begge partene, er det tid for å se på bevisene. Bevis omfatter alt fra dokumentbevis og avhør av vitner til eventuelle befaringer. 
  4. Prosedyren
    I prosedyren fremfører hver part sine argumenter og uttaler sin mening om bevisenes verdi. Den saksøkte og saksøkeren har rett til å få ordet to ganger. Dette inkluderer også deres advokater. 
  5. Dommen
    Etter at hovedforhandlingen er ferdig vil dommeren erklære at saken er tatt opp til doms. Dommen avsies enten skriftlig eller muntlig. Dommen skal avsies innen fire uker etter rettssaker, med mindre saken bare hadde én dommer. Da er fristen to uker. 
  6. Anke
    Dersom du ikke er enig i dommen, kan du velge å anke. Da sendes saken ett steg høyere opp i domstolshierarkiet for en ny runde i retten. Det er verdt å nevne at domstolene kan nekte å ta opp saker som ankes dersom det ikke er spesielle årsaker som gjør at de må det.

Småkravsprosess – for de mindre sakene

Dersom tvistesaken dreier seg om økonomiske verdier under 250 000 kroner betegnes det som småkrav. Det betyr at saken behandles på en raskere og enklere måte. Fordelen er at sakskostnadene blir lavere. Det er likevel noen saker som ikke behandles som småkrav som for eksempel gruppesøksmål.

 

Do you need a lawyer?

Trenger du en advokat? 

Dersom du har blitt saksøkt, eller skal reise søksmål mot noen, kan det være en fordel å få bistand fra en advokat. Det er mange regler du må forholde deg til og det er også noen frister som må overholdes i et søksmål. 

 

Dersom du er i tvil på om du skal reise søksmål eller ikke, kan det også være en fordel å få vurdering fra en advokat som vet hvilke muligheter du har. 

Noen ting å huske på når det kommer til søksmål

  • Den beste løsningen er ofte å bli enig med motparten privat, fremfor å la retten fatte en avgjørelse. På den måten har dere begge litt større kontroll på utfallet, samtidig som at det er billigere.
  • Søksmål kan fort bli dyrt – spesielt dersom du taper og må ta kostnadene for egen og motparts advokatregning. Prøv derfor å finne en minnelig løsning.
  • Oppstår det en tvistesak, så ta kontakt med en advokat. Da får du hjelp til å se hvilke muligheter du har, og utføre alle prosesser korrekt og i tide. 

Det tar bare ett minutt å fullføre

Be om juridisk hjelp! Få et gratis, uforpliktende tilbud fra en eller flere advokater.

100% gratis Uforpliktende tilbud Sammenlign advokater