Arveoppgjør

Etter et dødsfall må dere ta på fatt på arveoppgjøret. Dette kan være en kompleks prosess, og det er mange regler å forholde seg til. Les mer om arveoppgjør her.

Det er mange ting som må ordnes etter et dødsfall, deriblant fordeling av arven. Dette kan være en kompleks prosess, og det er egne lover og regler som må følges for at fordelingen skal bli riktig.

Les om

Hva er arv?

Arv er formue, eller eiendomsretten til formue, som overføres fra en arvelater til arvinger. Når en person dør etterlater vedkommende sin formue og gjeld til sine arvtakere. Eiendomsretten er den retten en har til å råde over en ting. Det er «arvingene» som har rett på arv. Fordelingen av arven kalles for arveoppgjør. 

Hvilke lover og regler gjelder for arveoppgjør?

I Norge er det arveloven som regulerer reglene for arveoppgjør. Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021 og erstatter den tidligere arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930. Loven dreier seg om både fordeling av arv, avtaler om arv, retten til å sitte i uskiftet bo, skifte av dødsbo og behandling av dødsfall. 

Om den avdøde var gift, kommer også ekteskapsloven til anvendelse. Dersom det er inngått en ektepakt hvor hele eller deler av formuen er gjort til særeie, kan ektepakten ha betydning for hva den gjenlevende ektefellen sitter igjen med etter dødsfallet.

Barn som sitter på skuldrene til faren sin.

Hvem har rett på arven?

Hvem som faktisk har rett på arv kan være vanskelig å vite, og skape uenigheter blant de berørte. Derfor er det lurt å lese seg opp på hvem som har arverett, men også hvordan man skal forholde seg til et eventuelt testament. 

Arverett ifølge loven

Dersom det ikke foreligger testament er det kun loven dere skal ta hensyn til i arveoppgjøret. Hvem som har rett på arv deles opp i arvegangsklasser ut ifra hvem som er nærmest arvelateren. Det er tre arvegangsklasser. 

Første arvegangsklasse

I den første arvegangsklassen finner man arvelaterens livsarvinger (barn, barnebarn og oldebarn). 

Andre arvegangsklasse

I den andre klassen er det foreldrene som er arvinger. Det betyr at dersom arvelateren ikke har livsarvinger, så går arven til den avdødes foreldre og eventuelt deres livsarvinger dersom en av foreldrene eller begge har gått bort før arvelater. 

Tredje arvegangsklasse

Dersom arvelateren ikke har livsarvinger eller arvinger i andre arvegangsklasse, går arven til besteforeldrene eller til besteforeldrenes livsarvinger. Det er likevel viktig å huske på at livsarvinger som er fjernere enn besteforeldrenes barnebarn ikke har arverett etter loven. 

Det finnes flere unntak i loven ut ifra situasjonen som er gjeldende. Det er derfor viktig å sette seg inn i hvilke arvinger den avdøde har og i hvilken arvegangsklasse de tilhører. Dette er spesielt viktig da ektefellens arverett styrkes med arvegangsklassen. 

Notatbok og penn

Hvordan skal arven fordeles?

Arven fordeles i henhold til loven med mindre det foreligger testament som sier noe annet. 

Ifølge loven skal arven fordeles med utgangspunkt i arvegangsklassene og en eventuell gjenlevende ektefelle, eller samboer med felles barn. 

Dersom den avdøde har arvtakere i den første arvegangsklassen utelukkes de andre arvegangsklassene. Det samme gjelder dersom arvelateren ikke har arvtakere i første klasse, men i andre, da utelukkes arvingene i tredje arvegangsklasse. 

En pappa som holder to av barna sine og en som løper foran i en blomstereng.

Pliktdelsarv

Ifølge loven har livsarvingene krav på to tredeler av arven. Dette kalles pliktdelsarv. Dette beløpet utgjør aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert av arvelaterens barn. 

Hva skjer hvis det foreligger et testament? 

Om det foreligger et testament, kan dette påvirke fordelingen av arven. Likevel er det viktig å huske at livsarvingene har krav på pliktdelsarv, noe som gjør at arvelateren ikke fritt kan testamentere bort hele formuen sin.

To damer diskuterer det som står på en notatblokk.

Offentlig eller privat skifte

Ved et dødsfall skal boet skiftes, med mindre gjenlevende ektefelle blir sittende i uskiftet bo. Når dødsboet skal skiftes kan det enten gjøres privat eller offentlig. Dødsboet omfatter formue og gjeld, og et skifte handler om at boet får nye eiere. 

Offentlig skifte

Et offentlig skifte betyr at det er retten som forvalter boet. I de tilfellene der en eller flere av arvingene krever er offentlig skifte, eller hvor ingen ønsker å ta ansvar for fordelingen av arveoppgjøret kan tingretten gjennomføre et offentlig skifte. 

Offentlig skifte kan egne seg dersom dere vet at det kan bli vanskelig å bli enige om fordelingen av dødsboet, eller dersom avdøde har mye gjeld eller generelt har komplisert økonomi. Det er også viktig å huske at det påløper gebyrer ved å gjøre skiftet offentlig, men arvtakerne slipper å ta på seg ansvar for avdødes gjeld. 

Privat skifte

Et privat skifte av dødsbo betyr at arvingene selv avgjør hvordan eiendeler og formue skal fordeles. Ved privat skifte gir tingretten arvingene en skifteattest som gir dem råderett over eiendelene til avdøde. 

Med denne kan de blant annet selge bolig og avslutte bankkonto. Når det gjennomføres private skifter er det også viktig å huske på at en eller flere arvinger må ta på seg gjeldsansvaret etter avdøde. Om dere går for privat skifte kan bistand fra en advokat også være aktuelt for å sikre korrekt gjennomføring av skiftet. 

Fire unge menn som sitter i møte.

Få hjelp med arveoppgjøret

Hvis du er i en situasjon med fordeling av arveoppgjør kan det være en fordel å få juridisk hjelp. Lovverket kan være vanskelig å forstå, og for å sikre en korrekt og rettferdig fordeling av arven kan det være fordelaktig å få hjelp av en objektiv tredjepart, som en advokat. Da unngår dere uenigheter og dårlig stemning blant arvingene. 

Få hjelp fra en advokat

Med bistand fra en advokat kan dere få gode råd og være sikre på at arveoppgjøret utføres på lovlig og rettferdig vis. 

Finn en advokat nær deg her på Advokatguiden.no.

Det tar bare ett minutt å fullføre

Be om juridisk hjelp! Få et gratis, uforpliktende tilbud fra en eller flere advokater.