Særeieavtale

Det er riktignok et unntak for verdier som klart kan føres tilbake til midler man hadde ved ekteskapets inngåelse, eventuelt har fått i arv eller gave under ekteskapet. For mange er dette en grei løsning, men dersom dere ønsker i størst mulig grad å sikre at formue eller eiendeler ikke blir delt bør dere inngå en særeieavtale.

Felleseie og særeie

Felleseie omfatter all formue, eiendeler og gjelden deres. Dette råder dere over i fellesskap og det skal deles likt ved endt ekteskap. Særeie er det motsatte, og betegner den formuesverdien som kun én av dere har rett på ved opphør av ekteskapet. 

De to begrepene betegner formuesordningen mellom ektefeller. Formuesordningen regulerer med andre ord hvordan verdiene skal fordeles mellom ektefellene ved et senere skifte – enten ved samlivsbrudd eller ved den ene ektefellens død.  

Skjevdeling

I ekteskapsloven er det en regel for skjevdeling – dere beholder verdiene dere kom inn med da ekteskapet ble inngått, i tillegg til det dere måtte ha arvet eller fått i gave fra andre enn ektefellen under ekteskapet. Dersom dere ønsker en ytterligere avtalt skjevfordeling, bør dere lage en særeieavtale. 

Hovedforskjellen på særeie og skjevdeling er at verdier som kan skjevdeles er en del av felleseiet. Sammenblandingen av verdier kan være såpass stor at det kan bli vanskelig å dokumentere at verdien fra før ekteskapet er klart i behold. Verdier i særeie skal holdes utenfor likedeling. 

Sameie og eneeie

I tillegg til de to nevnte begrepene ovenfor, brukes også sameie og eneeie i forbindelse med ekteskap og eiendeler. Der felleseie og særeie taler om formuesverdier, omhandler sameie og eneeie hvem som har eierrett til noe.

For eksempel: dersom den ene ektefellen har ektefellenes felles bolig som sitt eneeie, er det denne ektefellen som har eierrett til boligen underveis i ekteskapet. Det betyr likevel ikke at verdien av den ikke skal deles ved ekteskapets opphør, dersom den er en del av felleseiet.

Begrepet sameie brukes om eierforholdet mellom ektefeller. Dere kan ha noe i sameie og eneeie. Om dere for eksempel har kjøpt noe i fellesskap, er dette normalt sameie. Eierfordelingen baseres på hver av ektefellenes innskudd. Det vil si at selv om den ene har betalt mer enn den andre, så eier dere fortsatt gjenstanden sammen, men gjerne med en ulik eierbrøk basert på innskuddets størrelse. Eneeie oppstår dersom det kun er den ene ektefellen som har betalt for gjenstanden. 

Når bør du avtale særeie?  

Du bør inngå en særeieavtale dersom du har eiendeler eller formue du ønsker å beholde selv ved opphør av ekteskapet. Dersom du mottar noe i arv eller gave kan det også avtales at du har særeie på dette. Arvelater og gavegiver kan skriftlig bestemme at du skal ha særeie på arv og gaver. For arv må dette gjøres i et testament, for gaver kan gavegiver lage et skriv hvor dette er nedfelt. 

Les mer: Etter et dødsfall må dere ta på fatt på arveoppgjøret.

Fullt eller delvis særeie

Dere kan velge å ha delvis eller fullstendig særeie. Dersom dere har fullt særeie, vil det si at alle eiendeler dere har skal som hovedregel fordeles etter eierbrøk. Ingenting skal likedeles. Dersom dere har delvis særeie skal eiendelene i særeiet holdes utenfor deling. Det dere har i felleseie skal deles likt mellom begge parter. 

Hvordan inngå en særeieavtale? 

For å lage en særeieavtale må dere inngå en ektepakt. Dette kan dere gjøre når dere gifter dere eller i løpet av ekteskapet.

Hva er egentlig en ektepakt?

En ektepakt er en avtale mellom ektefellene som sier noe om hvordan ektefellenes formue, eller deler av den, skal fordeles ved opphør av ekteskapet. For at en ektepakt skal være gyldig må den følge lovens formkrav – dette ligner veldig på hvordan et testament skal utformes.

En ektepakt brukes når dere ønsker en annen fordeling av formuen enn det ekteskapsloven legger til grunn. Gaver mellom ektefeller er også noe som kan inkluderes i en ektepakt, hvis man ikke ønsker at deres verdier skal deles likt ved opphør av ekteskap. 

Hvis ektepakten omfatter særeie av gaver og eiendom, må den tinglyses i Brønnøysundregisteret. Årsaken til at ektepakten må tinglyses er for å gi eiendelene rettsvern. Om det gjelder eiendom må ektepakten også tinglyses i Kartverket. Dette er for å være beskyttet mot giverens kreditorer. 

Hvilke formkrav er det for en ektepakt

Som nevnt ligner en ektepakt på et testament i utforming, og nedenfor kan du lese litt om hvilke krav som gjelder. 

1. Den må inngås skriftlig.
2. Dere må skrive under ektepakten sammen, og ha med to vitner. Vitnene må vite at det er en ektepakt som inngås. 
3. Vitnene må skrive under ektepakten mens dere (ektefellene) er tilstede.
4. Dersom ektepakten kun er til fordel for den ene av dere, er den gyldig så lenge den andre ektefellen har signert med vitner.
   

Det er en mal på ektepakt som kan fås hos Brønnøysundregistrene, men for å forstå konsekvenser av alle alternativene anbefales det å bruke advokat.

Hva skjer hvis eiendelene har steget i verdi?

Dersom eiendeler i særeiet stiger i verdi, er det den som har eiendelen i sitt særeie som får verdiøkningen. Det samme gjelder hvis eiendelen synker i verdi. 

Dersom den ene ektefellen har bidratt til å øke verdien på en gjenstand som er i den andre ektefellens særeie, kan det tilkjennes et vederlag til ektefellen som har bidratt til å øke verdien. Det kan også gjøres dersom felleseiemidler har blitt brukt til å øke verdien på noe i særeie. Størrelsen på vederlaget vurderes med skjønn. 

Hva skjer når ekteskapet oppheves?

Avtale om særeie trer i kraft ved to tilfeller. Det ene tilfellet er dersom dere skilles, det andre er dersom en av dere går bort. 

Ved skilsmisse

Når dere skilles vil særeie fungere slik at de verdiene som er særeie beholdes av ektefellen som har særeie, og dermed holdes utenfor likedelingen. Formue som er felleseie vil som hovedregel deles likt mellom dere. 

Hva skjer hvis en av oss dør? 

Det å skilles er en ting, men hva skjer med særeiet dersom en av dere dør? Ved dødsfall skal felleseie deles likt mellom den gjenlevende ektefellen og dødsboet. Dersom den avdøde har særeie, tilhører eiendelen/formuen/gjelden i særeiet til dødsboet.

Sitte i uskiftet bo

Uskiftet bo innebærer at den gjenlevende ektefellen har eierrådighet over uskifteboet, det eneste er at vedkommende trenger godkjennelse fra eventuelle særkullsbarn.

Hvis dere er gift når den ene dør, kan den gjenlevende ektefellen sitte i uskiftet bo med det som er felleseie. Du kan også sitte i uskifte med særeiet til den avdøde ektefellen. For å kunne sitte i uskifte med den avdødes særeie, må det enten være avtalt i ektepakten eller så må arvingene samtykke til det. 

Hva hvis vi vil slette særeieavtalen? 

Hvis dere har inngått en ektepakt, men ønsker at denne skal opphøre, kan dere lage en ny ektepakt som bestemmer at særeieavtalen oppheves. Dere bestemmer da at det som er særeie, blir felleseie. Begge ektefeller må være enige om at særeiet omgjøres. 

Kan alt være felleseie?

Det er likevel greit å huske på at selv om særeiet er omgjort, så kan dere ha krav på skjevdeling av verdier. Om dere ønsker at en gjenstand/verdi skal være felleseie og likedeles ved skilsmisse, må dere avtale at ingen av dere kan kreve skjevdeling av gjenstanden ved skilsmisseoppgjør. 

Dersom en ektefelle har fått gave, og giver har bestemt at gaven skal være særeie, er det vanskeligere. Du kan i utgangspunktet ikke endre dette. Om dette er tilfelle, er en løsning å kompensere den andre ektefellen med verdier som ikke er satt i vedkommendes særeie, slik at verdiene dere får totalt sett blir like. 

Få hjelp med særeieavtalen

Hvis dere skal opprette en ektepakt kan det være en fordel å få juridisk hjelp. Det er strenge formkrav som må ivaretas når ektepakten skrives, og det er viktig at dette gjøres riktig. Hvis ikke vil ikke ektepakten være gyldig

Få advokathjelp

Med bistand fra en advokat kan dere være trygge på at avtalen blir utformet helt etter loven og i tråd med deres ønsker. 

Finn en advokat nær deg her på Advokatguiden.no.